TEGNESERIEFORENINGSHISTORIKK

1968 ble foreningen Donaldistene stiftet av skolebarn som ville fremme samling av tegneserier. Foreningen sendte noen år senere brev til Hjemmet for å få oversikt over alt de hadde gitt ut, dette var første gang noen hadde spurt om dette og forlaget fant ut at de ikke hadde noe komplett arkiv. Det ble også skrevet brev til NRK med krav om mere Donald på fjernsynet.

1970 ble Tegneserieakademiet stiftet av Jo Lie m. fl. for å fungere som et nasjonalt råd. Kunnskapsrike akademikere kunne voteres inn.  Akademiet bistod NRK med flere programmer, skrev aviskronikker og laget en omfattende utstilling på Henie Onstad kunstsenteret på Høvikodden i 1971-72.

1973 utga Jon Gisle Donaldismen i Gyldendals Fakkel-bøker. En munter-ironisk parodi på enkelte fagbøker. Humoren fikk følger. Foreningen Gammeldonaldismens Venner (GDV) under sin evige generalsekretær Pål Jensen begynte samme år å utgi fanzinet Donaldisten.

1975 begynte akademiet utgivelsen av fagtidsskriftet Bobbla. Første nummer opplyste om minst 250 norske tegneserier som skulle belyses nærmere.

1976 ble Bodø Tegneserieforum (BTF) stiftet. Forumet la hovedvekten på samling og innhenting av informasjon om alle norske tegneserieutgivelser. Samme år utga GDV det første norske samlerindekset Hvordan samle på Donald Duck & Co.

1980 ble Norsk Tegneserieforum (NTF) stiftet som en landsforening som skulle samle alle som ønsket å ha befatning med tegneserier; lesere, forleggere, forfattere, tegnere, samlere og generelt interesserte. Skolemannen Jo Lie stod igjen bak og la særlig vekt på innsamling og oppbevaring av stoff om tegnerne. NTF tok over ansvaret for Bobbla. Arbeidet bestod ellers i å lage tegnekonkurranser, holde utstillinger, bl.a. en ny stor utstilling på Høvikodden og mange mindre på bibliotek og skoler, og informere om mediet.

1983 kom den første Norsk Tegneserie Index (NTI) ut i regi av BTF. En komplett oversikt over alle enkeltutgivelser i Norge fra 1912. NTI kom siden ut med ujevne mellomrom til 2001. Den var starten på en lang rekke forskjellige samlerindekser fra mange utgivere; Fantomet, Agent X og mange flere. Det de hadde felles var at de kun omhandlet enkeltutgivelser, så ukepresse og avisutgivelser forble ukjent mark.

1985 var det NTF-lokalforeninger i Bodø, Oslo, Sarpsborg, Trondheim og Voss og året efter kom Kristiansund til. Antall lokalforeninger har aldri vært stabilt. Nye har kommet til og gamle blitt lagt ned.

1986 påtok NTF seg ansvaret for å dele ut priser til beste norske og oversatte tegneserie årlig, SPROING-prisene. Alle forlagene begynte å sende inn alle utgivelser for vurdering. Samme år begynte utgivelsen av tegneseriefagtidsskriftet TEGN. TEGN kom ut med 52 nummer og var flaggskipet i norsk tegneserielitteratur.

1987 ble NTF med i arbeidet rundt et Foreningenes Hus i Oslo som skulle stille til rådighet lokaler for møter, arkiv, bibliotek og foreningskontorer. Felles lokaler ble leiet av Fellesinvest AS i 4. etg. i Dronningensgt. 24 i Oslo sentrum. (Se bilde 2.)

1990 flyttet de samarbeidende foreningene inklusive NTF til større lokaler i Westye Egebergsgt. 8c der alle delte på 75 kvm. (Se bilde 3.)

1991 ble Det nasjonale Tegneseriearkivet opprettet i samarbeide med en konsulent fra Riksbibliotektjenesten og fagbibliotekar Hanne Chr. Dunker. Arkivets formål var å fungere som et nasjonalt kompetansesenter. Forlagenes anmeldereksemplarer samt gaver fra tegnere og samlere utgjorde grunnstammen i samlingen.

1992 la Maihaugen frem ideen om eget Tegneseriemuseum. Morten Myklebust og Tor Ødemark la samtidig frem ideer om nasjonale Tegneseriesentre for Tove Bakke på Kulturrådet. Det ble bevilget treårig prosjektsstøtte til Norsk Tegneseriesamling Maihaugen og Mona Holm ble ansatt og startet arbeidet med faste utstillinger og en vandreutstilling. NTF støttet varmt tiltakene og deltok i utvalg og råd.

1995 ga TEGN ut et nummer med Norsk tegneseriehistorikk i forbindelse med utstillingen på Lillehammer.

1996 flyttet de samarbeidende foreningene inklusive NTF til større lokaler i Langes gate 7 der foreningsarealet ble øket til 200 kvm.  (Se bilde 4.) Tegneseriegalleriet i Oslo der NTF ønsket å vise frem norske og utenlandske originaler ble åpnet med et tett utstillingsprogram. I Bergen ble den første norske tegneseriefestivalen avholdt: Raptus. Siden har Raptusfestivalen årlig samlet et utall norske og utenlandske serieskapere, forlagsfolk, forhandlere, lesere og samlere til foredrag, tegneverksteder, film, kurs, handling og show. Alt arrangert av frivillige. Senere samme år la Maihaugen i praksis ned arbeidet med Tegneseriesamlingen og sa opp Holm. Myklebust og Ødemark hadde også skrinlagt sine planer.

1997 åpnet NTF Tegneseriemuseet i Norge. Dette var delvis ment som en spøk som skulle tvinge frem så mye presseomtale at ideene fra tidligere om et nasjonalt senter ble sparket igang igjen. Det var stor skuffelse over at Maihaugen hadde skrinlagt sitt prosjekt. "Museet" vårt var jo kun på 20. kvm. Men responsen fra presse og publikum var uventet positiv til tiltaket.

1998 førte feil signaler (falske politiske løfter) fra Oslo kommune om kr. 400.000,- i etableringsstøtte og en reell støtte på kr. 100.000,- fra Kulturrådet til at NTF valgte å satse på å pusse opp større lokaler for å lage et ordentlig museum i Oslo sentrum for en halv million.

1999 flyttet NTF inn på 300 kvm. i Langes gate 9, Tegneseriehuset. (Se bilde 5.) Her var det store utstillingsarealer, galleri, møterom, tegnestue, arkiv, bibliotek, kontorer for tegneserieforeninger samt museumsbutikk. Tegnekvelder på onsdager og publikumsåpent alle søndager. Minusene var meget lav takhøyde (utlån av hjelm), små vindusglugger ga minimalt med dagslys, dårlig luft fra gaten og kun en felles WC i trappegang.

2000 førte rivningen av Rikshospitalet til at grunnen under Tegneseriehuset sviktet. Gårdeier hadde ingen forsikring, så skader i tak, gulv og vegger ble ikke dekket. Lokalene ble ubrukbare. Det hjalp lite med en leiekontrakt til 2008 med minimumsleie. NTF fant ut at foreningen ikke hadde økonomi til å fortsette med å leie dyre lokaler i Oslo til samlingene som var bygget opp, til det var de blitt for omfattende, gaver hadde strømmet inn. Brev til samtlige kommuner i Norge førte til flere positive svar, men bare ett i nærheten av Oslo. Her var det et nedlagt avishus med store arealer for samlingene. 75 km. fra Oslo virket kort og greit. Det lokale folkemuseet mottok oss med åpne armer, likeså handelsstandsforeningen og naboene. NTF disponerte nå 500 av totalt 1.500 kvm. i Hadelandsgården. (Se bilde 6.) Alle tegneserieforeningene flyttet sammen med museet fra Oslo til Brandbu. Samme år åpnet Oslo kommunes folkebibliotek, Deichmanske, et eget tegneseriebibliotek; Serieteket i annen etasje i sin filial på Grünerløkka, med leserom og møterom. Siden utvidet med kafe og galleri. Her avholdes tegnekurs og filmfremvisninger. Serieteket er fra 2007 også blitt vert for OCX, den alternative tegneseriefestivalen for voksne.

2001 vedtok landsmøtet i NTF at museum, arkiv og galleri ble for omfattende og dyrt for en liten forening, driftsansvaret for dette ble derfor overført til stiftelsen Tegneseriemuseet i Norge (stiftelsen TiN). NTF beholdt eierskapet til samlingene. Handelstandforeningen og Folkemuseet i Brandbu fikk økonomiske problemer og trakk seg fra alt samarbeide.

2001-2003 ble samlingene stadig utvidet med alt nytt fra forlagene samt gaver og utlån fra tegnere og deres efterlatte. Alt arbeide skjedde som før på dugnad.

2002 ble TEGN lagt ned pga. dårlig økonomi.

2004-2008 arbeidet styret i stiftelsen TiN under Tor Arne Hegna med å få Tegneseriemuseet inn i de offentlige bevilgningene som del av et museum. Et prosjekt finansiert av Norsk kulturråd, Stiftelsen Fritt Ord, Gran kommune, Lunner kommune, Sparebanken i Gran og Sparebanken i Lunner kartla samlingene og pekte på mulige løsninger. Det lokale folkemuseet var nå konsolidert inn i en større enhet som absolutt ikke ønsket noe ansvar for tegneserier.

2008 ble stiftelsen TiN konsolidert inn som egen avdeling av Follo Museum i Drøbak sammen med Avistegnernes Hus. Dette sikret ansatte og drift. Som avdeling ble det tid til å forske i de gamle serieskaperne og lage en utstilling som dekket perioden 1900-1939. Arbeidet avslørte en skremmende mangel på informasjon om de gamle tegneserieskaperne. En fast utstilling med originaler av i første omgang 100 tegnere er laget og montert opp.

2009 ble stiftelsen TiN slettet og eierskapet til samlingene overført til foreningen Tegneserierådet.

2011 ble avdelingen Tegneseriemuseet utelatt da Akershusmuseet overtok resten av Follo Museum. Samme år fjernet NTF lokalforeningene i vedtektene. Det hadde da i mange år kun vært Østfold igjen.

2012 flyttet foreningene, med unntak av Tegneseriemuseets Venner, tilbake til Oslo, der et lite lokale på 42 kvm.  i Grønnegate 2 ble kombinert kontor, møterom, arkiv, bibliotek og galleri i samarbeide med Informasjonskontoret i Norge. (Se bilde 7.) Galleriet inngikk i Tegneseriemuseet. En avtale i mai sikret støtte ut året fra stiftelsen Follo Museum. Tegneseriemuseets Venner påtok seg driftsansvaret ut året i Brandbu.

2013 overtok foreningen Norsk tegneseriesenter driftsansvaret for Tegneseriemuseet i Norge både i Brandbu og Oslo.

2016 ble Tegneserierådet og Norsk tegneseriesenter lagt ned og ansvaret for Tegneseriemuseet overdratt til Tegneseriemuseets Venner. Samtidig ble det inngått en samarbeidsavtale med Informasjonskontoret i Norge om formidling av blader og annet i Grønnegt. 4 B i Oslo.

2018 besluttet landsmøtet i Norsk Tegneserieforum å ta tilbake eierskapet over Tegneseriemuseet i Norge. Driften i Brandbu påtok Tegneseriemuseets Venner seg å videreføre. Informasjonskontoret i Norge flyttet fra Oslo til Brandbu i mai.

Billedtekst 1. Norsk Tegneserieforum ble etablert 1980, men de første 6 årene manglet foreningen både kontor og telefon, hvilket ble sårt beklaget av styret, bl. a.  i medlemsbladet Bobla. Så ble det etablert et kontorfellesskap med OFU i Sporveisgt. 29, noe som løste noen av problemene.

Billedtekst 2. 

1987 ble foreningen med ved etableringen av Fellesinvest AS, et selskap stiftet for å skaffe frivillige foreninger rimeligst mulige lokaler og fellestjenester som frankering og kopiering. Sammen flyttet foreningene inn i 4. etasje i Dronningens gate 23. NTF hadde ikke midler til husleie den første tiden, men det var delvis pga. NTF at Fellesinvest AS var tilbudt rommene, for i første etasje holdt tegneseriebutikken Pretty Price til, og Jan Schønfeldt som eide denne ville gjerne hjelpe NTF med å få tak over hodet. Det hjalp også bra at de andre leietegerne fikk tilbud om adgang til kottet som inneholdt tegneserielageret som leserom.

Billedtekst 3: 1990 ble det flytting til Foreningshuset på Hammersborg, øverst i Kjærlighetsstien med utsikt til Gamle Aker Kirke og Telthusbakken. Adressen var Westye Egebergs gate 8 c. Her var det lokaler på gateplan på 75 kvm.

Billedtekst 4. Langes gate 7. 1996 var lokalene i Westye Egebergs gate blitt for små og det ble flytting til 200 kvm. på hjørnet av Langes gate og Nordahl Bruns gate ved Rikshospitalet. Men høye fellesutgifter og planlagte større utgifter med fasadeutskiftning tvang efter bare to år frem flytting til rimeligere lokaler.


Billedtekst 5. Her i kjelleren i Langes gate 9 holdt tegneserieforeningene hus fra 1998-2000. God plass med 300 kvm., men svært lavt under taket. Og problemer med støv og vedlikehold tvang igjen alle på flyttefor .